Generelt om Boxeren:
Energisk hund med stor arbeidskapasitet. Utrolig sosial, og har stort behov for å få være et medlem av familien. Barnevennlig, leken, aktiv, sterk. Stråler av livsglede.
Boxerens mest utpregede karaktertrekk er dens sterke tilknytning og kjærlighet til mennesker. Selv om den kan virke morsk, med sin butte snute, den sorte masken og den velmuskulerte kroppen, er en boxer alltid mest glad når den får være sammen med mennesker - spesielt barn. Med sin korte, skinnende pels, velskårne hode og elegante men muskuløse kropp, er en god boxer en hund som tiltrekker seg oppmerksomhet. Boxeren er en utpreget allround hund - den fyller plassen som husets vakthund om nødvendig, er en dyktig brukshund om den får sjansen, den er en attraktiv turkamerat og sist men ikke minst barnas alltid ivrige lekekamerat og lojale venn.
Karakter og egenskaper
Boxerens karakter er hovedgrunnen til at den alltid har vært en populær familiehund. Den er godmodig og glad, noen ganger nesten vel glad (!), og er suveren sammen med barn. En bra boxer er tøff og hardhudet nok til å tåle røff behandling fra ivrige barnehender, og tålmodig nok til ikke å bli aggressiv. Den deltar mer enn gjerne aktivt i leken, men er samtidig en god barnevakt.
Men det bor mye mer i boxeren, bare den får muligheten til å vise det. Den er tradisjonelt plassert i tjenestehundgruppen, og der hører den hjemme. Den har hatt flere bruksområder opp gjennom årene. I Tyskland ble den brukt som militærhund i begge verdenskrigene, og den var en av de første rasene som ble godkjent for politihundarbeid i Tyskland hvor den fremdeles brukes i slik tjeneste. Noen blir brukt som førerhunder og andre blir trent som lavine- og ettersøkshunder. Som sporhund er den utmerket, og den har arbeidslyst, initiativ og selvstendighet som gjør at den kan bli en meget bra søkshund.
Boxere er utpreget sosiale hunder som er svært glad i og knyttet til menneskene sine. Det betyr at de ikke i utgangspunktet er godt egnet til å være alene en hel arbeidsdag. De kan vennes til det, men man må være forberedt på at det kan ta noe tid. Som regel bør man vurdere hundekjøpet en gang til dersom man vet at hunden må etterlates alene hele dagen.
Standaren til Boxer (NKK)
Opprinnelsesland/
hjemland:
Tyskland
Helhetsinntrykk
Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning
og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet
muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle
og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung,
heller ikke luftig og lett.
Viktige
proporsjoner:
a) Kroppslengde:mankehøyde.
Kvadratisk kroppsbygning, dvs. en loddrett linje fra skulderbladspissen
og en fra sittebensknuten skal sammen med en
vannrett linje målt over manken danne et kvadrat.
b) Brystdybde:mankehøyde.
Brystkassen når til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden.
c) Neseryggens lengde:hodelengde.
Neseryggens lengde:skallelengde = 1:2 (målt fra nesebrusken
til indre øyekrok, hhv. indre øyekrok til nakkeknøl).
Adferd/
temperament:
Nervesterk, selvbevisst, rolig og avbalansert. Gemyttet er
meget viktig. Rasens lojalitet og trofasthet overfor eier og
familie, dens vaktsomhet og store mot som forsvarer er fra
gammelt av berømt. Tillitsfull i familien, men avventende
overfor fremmede, glad og vennlig i lek og fryktløs når det
gjelder.
Lettlært, intelligent og modig med naturlige vaktsomhet og god
luktesans. Utmerket familie-, vakt-, tur- og tjenestehund. Ærlig
uten falskhet, også i høy alder.
Hode:
Hodet gir boxerens dens karakteristiske preg, må stå i forhold
til kroppen, verken for lett eller for tungt. Snutepartiet mest
mulig bredt og mektig. Hodets skjønnhet ligger i det
harmoniske størrelsesforholdet mellom snuteparti og skalle.
Sett forfra, ovenfra eller fra siden må snutepartiet alltid stå i
riktig forhold til skallen, dvs. aldri for lite. Hodet skal være tørt,
altså uten rynker. Det dannes naturlige rynker på skallen når
ørene reises ved stor oppmerksomhet. På begge sider av
neseroten og nedover finnes alltid folder. Mørk maske
begrenses til snutepartiet, fargen alltid tydelig atskilt fra fargen
på hodet forøvrig slik at inntrykket ikke blir dystert.
Skalle: Så smal og kantet som mulig. Lett hvelvet, verken rund og
kort, flat eller for bred. Nakkeknølen ikke for fremtredende.
Pannefuren bare svakt antydet, må spesielt mellom øynene
ikke være for dyp.
Stopp: Pannen danner mot neseryggen en tydelig avsats. Neseryggen
skal ikke være inntrykket i pannen (bulldogaktig), men
heller ikke avfallende.
Nesebrusk: Bred og sort, ganske lett oppstopper; brede nesebor. Snutespissen
ligger noe høyere enn neseroten.
Snuteparti: Meget godt utviklet i alle retninger, verken spisst eller smalt,
kort eller flatt. Formen påvirkes av kjevens form, hjørnetennenes
plassering, leppenes form og tykkelse. Store hjørnetenner
plassert med størst mulig avstand, slik at snutepartiets
front blir bred og nesten kvadratisk og danner en stump vinkel
med neseryggen. Foran skal øvre leppekant hvile mot underleppen.
Den oppoverbøyde delen av underkjeven (haken)
sammen med underleppen skal ikke dekke overleppen, men
heller ikke forsvinne under denne. Haken skal både forfra og
fra siden være godt markert.
Når munnen er lukket skal verken tenner eller tunge synes.
Overleppens spalte er godt synbar.
Lepper: Leppene fremhever snutepartiets utseende. Overleppen tykk
og svulmende og fyller derved ut det hulrommet som dannes
av den lengre underkjeven, og holdes oppe av underkjevens
hjørnetenner.
Kjever/tenner: Underkjeven noe lenger enn overkjeven og er lett buet
oppover. Underbitt. Overkjeven bredt ansatt i skallen og
smalner bare ubetydelig forover. Tenner kraftige og sunne.
fortennene mest mulig regelmessig plassert i en rett linje,
hjørnetennene store og bredt plassert.
Kinn: I overensstemmelse med de kraftige kjevene tilsvarende
utviklet, uten å være fremtredende. Går over i snutepartiet i en
lett velving.
Øyne: Mørke, verken for små, utstående eller dyptliggende. Energisk
og intelligent uttrykk, må ikke være truende eller stikkende.
Øyelokksrendene må være mørke.
Ører: Harmonisk størrelse. Bredt ansatt på skallesidens høyeste
punkt. Ligger mot kinnene når i ro, ved oppmerksomhet faller
de med tydelig fold fremover.
Hals:
Øvre halslinje går i en elegant bue fra en tydelig markert
nakke til manken. Lang, rund, kraftig, muskuløs og tørr.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Sett forfra rette, parallelle, god benstamme.
Skulder: Lang og skråstilt, godt tilliggende, ikke for kraftig muskulatur.
Overarm: Lang og meget velvinklet mot skulderbladet.
Albue: Verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Lange, loddrette og med tørr muskulatur.
Håndrot: Kraftig, godt markert, men ikke fremtredende.
Mellomhånd: Kort, nesten loddrett mot bakken.
Poter: Små, runde, godt sluttede; tykke og harde tredeputer.
Kropp:
Kvadratisk. Kroppen hviler på kraftige, rette ben.
Manke: Markert.
Rygg og lend: Kort, fast, rett, bred og meget muskuløs.
Kryss: Moderat avrundet, flatt hellende og bredt. Bekkenet langt og
bredt, spesielt hos tisper.
Bryst: Dypt, rekker til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden.
Godt utviklet forbryst. Godt velvede ribben, men ikke
tønneformede, lange bakre ribben.
Underlinje/buk: Elegant oppsvinget bakover. Korte, stramme flanker, lett opptrukket.
Hale:
Ansatt heller høyt enn lavt. Naturlig medfødt. Av normal
lengde og beholdes naturlig.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Meget godt utviklet og hard muskulatur, som trer plastisk frem
under huden. Hofte- og kneledd velvinklet. Parallelle sett
bakfra.
Lår: Lange og brede.
Knær: I naturlig stående rekker knærne så langt frem at de er i loddrett
linje med hoftebenskammen.
Underlår: Meget muskuløse.
Haser: Korte, kraftige og godt markerte. Hasevinkel ca. 140
°
.
Mellomfot: Kort, svakt skråstilt mot bakken på 95-100
°
.
Poter: Noe lengre enn forpotene, sluttede; tykke og harde tredeputer.
Bevegelser:
Livlige, fulle av kraft og edelhet.
Hud:
Tørr, elastisk, uten rynker.
Pels:
Hårlag:
Kort, hard, glinsende og tilliggende.
Farge:
Gul; tigret.
Gult forekommer i ulike nyanser fra lys gul til mørk hjorterød,
der en nyanse midt imellom (rødgul) er den vakreste. Sort
maske.
Tigret er mørke eller sorte striper som går i ribbenas retning
på de ovennevnte gule bunnfargene. Bunnfarge og striper
klart adskilt fra hverandre.
Hvite tegninger skal ikke betraktes som feil, men kan til og
med være ganske tiltalende.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 57-63 cm
Tisper: 53-59 cm
Vekt: Hannhunder: over 30 kg (ved mankehøyde på ca. 60 cm)
Tisper: ca. 25 kg (ved mankehøyde på ca. 56 cm)
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i
relasjon til rasebeskrivelsen.
Gemytt:
Hode:
Ører:
Bitt:
Hals:
Kropp:
Lumskhet, upålitelighet, feighet, mangel på
temperament.
Mangel på edelhet og uttrykk, lumskt uttrykk,
pinscher- eller bulldoghode; sikling; for spisst
eller for lett snuteparti; avfallende neserygg;
lærfarget, lys eller upigmentert nesebrusk; lyse
såkalte rovfugløyne, upigmenterte blinkhinner.
Dårlig kuperte* ører. Ukuperte ører: Flagrende,
halvtstående eller stående ører, rosenører.
Skjev underkjeve, skjev tannstilling, feil tannstilling,
dårlig utviklede tenner, synlige tenner
eller tunge.
Kort, tykk; løs halshud.
For bred og for tung front. Svai, rund eller for
tynn rygg. Lang, smal og skarpt innsunket lend,
Hale:
Front:
Bakben:
Bevegelser:
Farger:
karpelend, avfallende kryss, smalt bekken.
Hengebuk, innsunkne flanker.
Lavt halefeste. Haleknekk.
Ustabil, fransk. Utvridde albuer, svak mellomhånd,
«harepoter», flate sprikende poter.
Dårlig muskulatur, for lite eller overvinklete
bakben. Hjulbent, hasetrang, kuhaset. Sporer.
Harepoter. Flate og sprikende poter.
Vaggende eller ikke tilstrekkelig jordvinnende
bevegelser, passgang, stivbent.
For høy maske, for tette eller for få striper i
tigreringen. Skitten (sotet) bunnfarge. Urene
farger. Uharmoniske hvite tegninger som helt
eller halvsidig hvitt hode. Andre enn de i
standarden beskrevne farger, mer enn 1/3 hvit
bunnfarge.
Diskvalifiserende
feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
-
Aggressiv eller engstelig
-
Stumphale
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass .